Depresjon
Depresjon er en tilstand som er karakterisert ved redusert stemningsleie, mindre glede eller interesse og mindre energi enn vanlig.
En skiller mellom alvorlige, moderate og milde depresjoner.
Fakta om depresjon
Depresjon rammer folk i alle aldre, alle sosiale lag og alle kulturer. Andelen som til en hver tid er deprimerte, anslås til å være 3 - 5 %. En undersøkelse fra Oslo viser at 10 % av alle menn og 24 % av alle kvinner har hatt en alvorlig depresjon i løpet av livet 1.
Ulike typer depresjoner
Depresjoner karakteriseres enten som reaktive eller endogene.
En reaktiv depresjon oppstår etter forandringer i livssituasjonen eller etter spesielle hendelser som innebærer en større belastning for pasienten.
Én form for reaktiv depresjon er den sesongavhengige depresjonen, ofte kalt vinterdepresjon, som kommer av mangel på lys i den mørke årstiden.
En endogen depresjon oppstår uten at det er mulig å finne noen tydelig utløsende hendelse, og pasienten og terapeuten føler at tilstanden har oppstått uten tydelig årsak. Dette kan ha sammenheng med arv, sosiale forhold, psykologiske mekanismer og biokjemiske forhold i hjernen.
En annen form for depresjon, som er klassifisert som en egen diagnose, er bipolar lidelse.
Årsaker til depresjon
Mange ulike mekanismer kan føre til depresjon. Disse er ikke fullstendig kjent ennå. Vi vet at årsaken kan ha å gjøre med arv, sosiale forhold, psykologiske mekanismer og fysisk-kjemiske forhold i hjernen.
De siste årene har de fysiske forklaringsmodellene fått mye oppmerksomhet. Det viser seg at noen av de kjemiske signalstoffene i hjernen (serotonin, noradrenalin og dopamin) er med på å påvirke stemningsleiet vårt.
Referanser:
1. Kringlen et.al 2001. Am.J.psychiatry:158:1091-1098